Svalbard angår oss alle 🇳🇴
- Jannicke Mikkelsen
- 14 hours ago
- 2 min read
Svalbard sett fra polar bane. Bilder av Jannicke Mikkelsen, Fartøysjef Fram2, 2025
I dag publiseres et åpent brev i Svalbardposten om Svalbards framtid.
Jeg deler noen av de samme perspektivene her – fordi dette ikke bare angår oss som bor i Longyearbyen, men hele Norge.
Svalbard er mer enn et fjernt øysamfunn i Arktis.
Det er en del av Norges suverenitet, beredskap, forskning og internasjonale ansvar. Hvordan vi forvalter Svalbard, sier noe grunnleggende om hvordan vi forvalter Norge i møte med klimaendringer, geopolitikk og teknologisk utvikling.
Jeg skriver dette som innbygger i Longyearbyen, som astronaut som har sett Norge fra verdensrommet, og som medgründer av et norsk romteknologiselskap. Det gir et særlig perspektiv på hvor sårbart – og samtidig hvor strategisk viktig – dette stedet er.
🔹 Robusthet er ikke et valg i Arktis
Vannforsyning, energi og infrastruktur må fungere – alltid. Når strømmen eller vannet svikter her, er det ikke en ulempe, men en potensiell krise. Vi har ingen alternative systemer å lene oss på.
🔹 Bosetting er suverenitet i praksis
Et samfunn preget av midlertidighet mister kontinuitet, kompetanse og institusjonell hukommelse. Et Svalbard uten stabil norsk bosetting svekker stille, men reelt, Norges faktiske tilstedeværelse.
🔹 Klimaendringer er allerede her
Tining av permafrost, slitasje på bygg og infrastruktur, og dokumentert forurensning er ikke framtidsscenarier – det er dagens realitet.
🔹 Retningen er uklar
Skal Longyearbyen være et familiesamfunn, et forsknings- og beredskapssenter, et teknologisk knutepunkt – eller alt dette samtidig? Uten en tydelig, langsiktig strategi blir beslutningene fragmenterte og kortsiktige.
Midt i dette står mennesker som gjør en formidabel jobb. Longyearbyen lokalstyre, under Terje Auneviks ledelse, håndterer en kompleksitet få kommuner på fastlandet er i nærheten av.
Sysselmester Lars Fause og hans stab ivaretar miljøforvaltning, rettshåndhevelse, beredskap og internasjonale forpliktelser på vegne av hele Norge. De bærer et ansvar som i realiteten overstiger rammene de er gitt.
Men disse utfordringene kan ikke løses lokalt alene.
Det som mangler, er en tydelig, langsiktig og offentlig forankret Svalbard-strategi, forståelig også for folk flest på fastlandet. For Norges tilstedeværelse her hviler ikke bare på traktater, men på politisk og folkelig legitimitet.
Da jeg så Svalbard fra verdensrommet, så jeg hvor lite vi er.
Når jeg står her hjemme på bakken, ser jeg hvor avgjørende hver beslutning er.
Svalbard er et hjem.
Og Svalbard er et ansvar. Les leserinnlegget hos Svalbardposten
